UX-skriving

Feilmeldinger er der brukere bestemmer seg for å forlate deg

En bruker som får «Noe gikk galt» i kassen, har ingen vei videre annet enn å prøve igjen eller gi opp. De fleste gir opp. Meldingen ble skrevet av en utvikler på slutten av en sprint, som en plassholder, og den har vært i produksjon i to år.

Hver feilmelding vi skriver om, svarer på to spørsmål: hva som skjedde, med brukerens ord, og hva de kan gjøre med det nå. «Kortet ditt ble avvist. Sjekk nummeret eller prøv et annet kort.» sier mer på tolv ord enn et avsnitt med beklagelser. Der systemet ikke kan fortelle brukeren hva som gikk galt, varsler vi utviklerne dine, for teksten kan ikke rette opp manglende informasjon.

Konsistente ord, rom for vekst

Produkter glir inn i inkonsekvens én skjerm om gangen. Innstillingssiden sier «team», faktureringssiden sier «organisasjon», og invitasjons-e-posten sier «arbeidsområde», alt for det samme. Brukere legger merke til det, og mange antar at det er tre forskjellige ting.

Terminologilisten fastsetter ett ord per begrep og er kort nok til å ha åpen mens du designer. Reglene for mikrotekst går lenger: hvordan knapper formuleres, når du bruker setningsstil, hvordan bekreftelser skiller seg fra advarsler, hvilken tone en feilmelding har. Hver regel kommer med et reelt eksempel fra produktet ditt.

Vi skriver også med oversettelse i tankene. En tysk streng kan være en tredjedel lengre enn den engelske kilden, og setninger satt sammen av separate fragmenter bryter sammen i språk med annen ordstilling. Å få dette riktig før lokalisering er langt billigere enn å fikse det i elleve språk etterpå.